Skriveoppgave: Suksess eller fiasko, en grunnfortelling
Tenk deg at du skal lage to ulike fortellinger om deg selv, og i den ene kun skal legge vekt på det positive og lette i livet ditt, mens du i den andre versjonen ensidig skal fokusere på det som har vært vanskelig. Det kan være lurt å dele opp oppgaven og utføre de to ulike delene på hver sin dag.
Du starter med suksesshistorien og lager en kronologisk gjennomgang av livet ditt fra fødselen og frem til nå. Du skal kun fremheve det som har vært lett og uproblematisk. La oss si at du er yngst av fire søsken, og at moren din i utgangspunktet ikke ønsket et nytt barn. Dette medførte at du tidvis opplevde deg selv som en byrde, men det skal du i denne versjonen av historien overse fullstendig. Du skal heller fremheve fordelen med å ha tre eldre søsken og hvilke fortrinn du hadde som yngstemann.
Når du kommer til din egen skoletid, vektlegger du kun de gode minnene, og det samme gjelder for kjærlighetsliv, arbeidsliv, deg selv i en sosial setting og hva du ellers synes det er naturlig å skrive om. Hver gang du er i ferd med å komme inn på noe som er vanskelig, så glir du unna. Dette er en vinnerhistorie om deg som person. Når du er ferdig, leser du historien høyt for deg selv og lager et lite notat på reaksjonene dine. Hva gjorde det med deg å se deg selv og livet ditt på denne måten?
Når du skal ta tak i taperhistorien din, vinkler du den kun gjennom det som har vært vanskelig og smertefullt. Du følger den samme kronologien, men hver gang det dukker opp gode minner eller oppløftende innfallsvinkler, svitsjer du over til det som var vondt og tungt. Du legger vekt på familiemedlemmer du ikke kom godt overens med, du fremhever oppgaver du ikke fikk til, og legger vekt på opplevelser der du følte deg som en taper. Når du er ferdig, leser du historien høyt for deg selv og gjør på samme måte som i forrige runde: Du lager et notat på den følelsesmessige reaksjonen din på denne versjonen av historien.
Som en avsluttende del av oppgaven sammenligner du de to versjonene av historien om deg selv. Sannsynligvis vil du konkludere med at den sanne historien er en ennå ikke skrevet, tredje versjon, en slags fusjon mellom vinner- og taperhistorien. Men du kan lære noe vesentlig om deg selv om du klarer å avdekke hvilke sider av de to historiene som du ikke vil gi slipp på. Hvilke innslag i fortellingen om deg er det du gjenforteller igjen og igjen? Og hvordan vil det eventuelt oppleves å skulle endre på disse?

Hva kan du få ut av denne oppgaven?

Denne oppgaven kan gjøre deg mer bevisst på hvordan du vekter din egen historie. Den kan avsløre om du har utviklet tendenser til å vinkle livet ditt på måter som kan være begrensende og ikke-reelle.
Har du litt tvangsmessig utviklet en «se alltid lyst på livet»-holdning, eller har du en tendens til å helle til motsatt side og fokusere mye på det negative? Det er fullt mulig å hente ut en form for psykisk næring i å fortelle en taperhistorie om deg selv, for eksempel fordi den kan fremkalle sympati og medfølelse fra andre. Og tilsvarende kan glansbildeversjonen av livet føles som en egoboost, men samtidig bli et hinder for innsikt og vekst.
Dette er en oppgave som ikke hjelper deg til å se om glasset er halvfullt eller halvtomt, men hvor mye som faktisk er i glasset.

I den følgende oppgaven får du anledning til å nyfortelle en historie om deg selv.

Skriveoppgave: å omtolke en pinlig episode

Velg en episode fra livet ditt der du føler at du gjorde en dårlig figur eller dummet deg ut. Beskriv det som hendte, steg for steg, og hvis det er en bakgrunnshistorie, så innleder du med den. Uansett er det viktig at du er så konkret som mulig og skriver hva som ble gjort, hva som ble sagt, og hvordan du følelsesmessig reagerte.
Skriv deretter hele episoden på nytt, men nå skifter du synsvinkel fra 1. person entall til 3. person entall. Tenk deg at hendelsen inngår i en roman, der hovedpersonen opplever det samme som du nettopp har beskrevet. Du gir ham eller henne et annet navn enn deg selv.
I tillegg innfører du en fiktiv person som er til stede og iakttar det som skjer. Vedkommende har en helt annen opplevelse av episoden enn deg. Han eller hun oppfatter deg kanskje som forfriskende eller morsom eller vågal eller interessant. Det er ingenting fordømmende eller nedsettende i denne personens holdning til det som skjedde. Tvert imot, han eller hun er fascinert eller berørt eller på annet vis inspirert av det du gjorde eller sa. La denne personen uttale seg om episoden.

Hva du kan få ut av denne oppgaven?
Denne oppgaven gir deg muligheten for å tilføre nye perspektiver til en hendelse som du har oppfattet som belastende. Ved å se på det som skjedde, med et nytt og annerledes blikk kan du tappe ut noe av den emosjonelle giften som kan ligge opplagret i nettopp denne episoden. Hvis du for eksempel har fordømt deg selv for det som hendte, kan det
være at nyskrivingen får deg til å se at du gjorde ditt beste i en kinkig situasjon, eller at du på grunn av manglende erfaring feilbedømte, eller at du ble stresset og handlet overilt (eller noe helt annet). Poenget er ikke å rettferdiggjøre eller nødvendigvis forklare noe, men å se at det finnes ulike tolkninger av en og samme episode. Det gir deg også frihet til å revurdere det som skjedde, og å legge inn en nytolkning som kanskje gjør episoden lettere å leve med.